Skvaller-bakken blir til Bær-bakken

Det finnes en bratt skråning på nedsiden av tomten som er beplantet med buskfuru. Disse har de senere åra vokst seg mer til trær enn til busker. Dessuten er bunnen dekket av skvallerkål som de siste åra har fått fritt lende inn i hagen og infisert det meste, og sneglene koser seg. Her måtte det tas noen drastiske grep. Jeg fjernet et par av furuene som var blitt veldig skrantne og lange. Men jeg ville også beholde en del av buskfuruene som gir god beskyttelse mot innsyn i hagen. Da fikk jeg åpna opp en del og her kunne vi dermed få plass til å lempe mye av de massene vi grov ut av hagen, ca. 10 m3 tenker jeg, bare ved å lage skråningen litt slakere. I bunnen ble jeg kvitt masse kvist og kvast, jord ble fylt på både fra oversiden og nedsiden med gravermaskin og beltegående trillebår. Deretter komprimert med skuffen på gravemaskinen. Vi sørget for en terrassering og jorddybde nok der jeg ville plante busker og trær. Deretter ble en rekke busker flyttet på rot til den nye bakken. Det var solbær, rips, stikkelsbær og rabarbra som ble flyttet fra gamle kjøkkenhagen. Det var rhododendron som ble flyttet fra fjellskrenten der det nå skal bli hagedam. Det var en rogn med gule bær. Jeg supplerte med noen nyinnkjøpte planter for at det skulle bli en riktig frukt- og bær bakke; en ny aronia-busk, to blåbær: Vaccinium corymbosum `Patriot`og `Blue Crop` og til slutt et plommetre: `Victoria Emla` - "Store rød-gule plommer som modner sist i september. Svært god kvalitet. Middels til lite tre. Krever lang og god sommer. Karten bør tynnes på våren. Selvfertil. Vinterherdighet H4"

 Så var det å legge en tykk fiberduk og fordele 3-4 m3 med bark og regne med at skvallerkålen er glemt og begravet for godt...

Det hører med til historien at jeg la en fin haug med kugjødselkompost i bunnen av hvert plantehull, noe som førte til at alle plantene ble svidd, bladene ble brune og falt av, mens jeg iherdig vannet og vannet og vannet... Den eneste som klarte seg utmerket var Rhododendronen som har stått å sturet ved fjellskrenten i alle år. Plutselig fikk den ny glød. Det blir spennende å se hvordan det går til våren med alle sammen...