Drivhus og ny kjøkkenhage - steg for steg

Deilige blomster i sensommeren

 Det er ikke så mye blomster eller grønt i det hele tatt å glede seg over i hagen for tida, men et sted i hagen får være så noenlunde i fred, og det er ved inngangspartiet. Her står den herlige syrinhortensiaen og blomstrer, og humla klatrer oppover rosebuen og lager kongler.

Utekjøkken

Jeg har tatt vare på den gamle vasken etter at vi oppgraderte kjøkkenet vårt, og tanken har hele tiden vært at den skulle få plass i et drivhus som jeg skulle bygge bak garasjen av gamle vinduer. Nå ble det verken drivhus bak garasjen (som jeg innså ville bli for liten plass) eller laget av gamle vinduer (innså min begrensning i snekkerferdigheter og mangel på fine gamle vinduer. I kjelleren stod mange husmorvinduer som ikke er like sjarmerende til formålet) Og etterhvert som det flotte drivhuset kom på plass innså jeg at vasken ville ta alt for stor plass inne i det. Så derfor kom tanken om å kunne bygge et utekjøkken av det isteden. Men på en befaring på låven til mamma dukket det opp en annen vask som var langt finere enn den jeg hadde. Den hadde stått der siden kjøkkenet ble revet på 90-tallet. Enden på visa var at utekjøkken ble bygd av denne vasken samt et skap som jeg også fant på låven. Ved hjelp av en kreativ snekker og restmaterialer av kebony etter terrassebyggingen ble det et lite utekjøkken på meg endelig. Til skapet har jeg kjøpt tette plastbokser som jeg har tenkt å ha servise, glass og bestikk i til hageselskap til sommeren. Vann skal vi få koblet til med en hageslange.

Avløp er fikset med et drensrør lagt i en grusrenne med naturlig fall ut i hagen.

Pæretreet bugner av pærer i år!

Det er helt vanvittig mye pærer i år! Det skyldes nok en veldig god pollineringsperiode i mai, med godt vær. I fjor regna det i blomstringa og treet bar nesten ingenting. Samtidig virker det som det bærer annenhvert år. Jeg vet ikke om det er tilfeldig. Vi fjerna 400 kart fra treet for å prøve å lette på vekta. Jeg er seriøst bekymra for at greinene kan knekke! Det må være tusenvis igjen...

Kart 5. juli

Drivhusvalget falt på Juliana

Drivhuset som jeg har valgt er et Juliana Premium 13 m2 med sorte profiler. Jeg valgte dette fordi jeg først og fremst synes det er vakrest! Solide profiler og andre nyttige detaljer som dobbel stalldør og takrenner var også medvirkende. Det at jeg har to naboer som har valgt samme type var en bekreftelse på at dette må være et godt valg.

Jeg hadde bestemt meg på forhånd for denne typen, men det fantes flere forhandlere. Jeg dro derfor til Hagemessa på Lillestrøm i april og sammenlignet tilbud og slo til på dem som ga meg best service og ga et generelt godt inntrykk. Det ble Tilboligen. Her fikk jeg drivhuset på 13 m2 med 3 mm herdet glass inkludert 4 automatiske vindusåpnere, en drivhushylle og sokkel til en totalpris på 39 000 inkl. frakt. Drivhuset ble levert helt og fint og på det tidspunktet jeg ønsket.

Terrasse med pergola - steg for steg

Hagedammen - de første stega

Hvor lenge har jeg drømt om en hagedam med fossefall ned fra fjellknausen vår? Omtrent like lenge som jeg har drømt om drivhus antakeligvis. Og det vil vel si siden den første sommeren i egen hage for 12 år siden regner jeg med. Og her skal det smis mens jernet er varmt, eller rettere sagt mens gravern står i hagen; det er nå eller aldri! Med den tunge leirjorda som vi sliter med her, vil jeg aldri orke å grave ut en dam for hånd. 

Som forberedelse la jeg ut en hageslange i den formen jeg ville ha dammen:

Bildet tatt 28. juli

Og knappe to uker etterpå så det slik ut:

Samme sted, 9. august

Formen ble jo ikke helt som tiltenkt. Det ble heller et stort og uformelig hull. Men jeg har etter beste evne formet det til med å fylle opp igjen noe og legge heller rundt hvor noen går litt lenger inn i dammen. Alle hellene kommer av avskalling fra fjellknausen.

Slik så det ut når graveren hadde gjort sitt. Oppe i fjellknausen var det rester etter oppmuring av et steinbed. Jeg fjernet disse steinene og fikk hjelp til å mure opp et par flate hyller isteden som det er meningen at vann skal renne ut over og videre ned i dammen. Jeg er veldig spent på om det er horisontalt nok, og om vannet vil renne slik jeg håper, men vi har i alle fall vatra etter beste evne! Damduk, pumpe, slanger og filter er kjøpt inn, men høsten og andre gjøremål innhenta meg (det var et par andre ting å finne på i hagen og ;) Så resten av prosjektet får lov å hvile fram til våren 2019...

Tråkkheller

Jeg har lenge drømt om å ha tråkkheller i plenen gjennom hagen. Men med den tunge leirjorda i hagen vår, ble det uoverkommelig å tenke seg å skulle grave opp torv for hver enkelt helle. Derfor har det ikke blitt noe av før nå. Det er mye man kan si om den tørre sommeren 2018, men den vanligvis så umedgjørlige leirjorda har forandret seg til å ligne sand og er svært så medgjørlig etter at et beltegående trillebår har karva torva. Nå kunne vi ganske enkelt bruke en krafse og en jernrive og lage en renne der vi ville ha linja til tråkkhellene. Små hjelpere fjerner småstein som kan brukes i bunn av hagedammen. Hellene er gjenbruk av gamle betongheller (sånne med smågrus i som var populære på 80-90-tallet, jeg har snudd dem med undersiden opp) som lå i kjøkkenhagen (og før de kom dit lå de på terrassen). En normal skrittlengde er 70 cm. Derfor er hellene lagt med c-c avstand 70 cm. Siden hellene er 50x50 cm i størrelse betyr det at jeg målte 20 cm avstand mellom hver helle på midten, deretter roterte jeg hellene litt for å få den linjeføringen jeg ønsket. Deretter kunne vi rake jorden inntil igjen og tråkke til.

 Ved inngangspartiet gjorde jeg det enda enklere. Her la jeg hellene ganske enkelt bare rett oppå gresset. Jeg har fått tilkjørt noen kubikk med jord så det er bare å fylle på jord rundt, tråkke til og tilså.

Avdekking av fjellskrenten

På fjellskrenten i hagen har det vokst mange fine blomsterenger. Enga har forandret seg fra år til år og noen år har den vært finere enn andre. Skrenten har fått leve sitt eget liv, men plutselig forstod jeg at de fine engplantene med prestekrager og blåklokker var i ferd med å bli kvalt av et mylder av røtter fra skvallerkål. Når jeg nå først hadde en gravemaskin i hagen, ble det kort prosess. Jeg sørget for å ta frø av blomstene som ennå hadde klart seg, før grabben kom å fjernet det hele. 

 Før

Etter

Jeg hadde ikke drømt om at fjellet var så fint under torva. Det var en skikkelig bonus. Det er kalkfjell som er veldig porøst, så det skaves av i flak. Gravemaskinen løsnet mange flak som skal bli til heller, både rundt dammen og ved kjøkkenhagen - enda en bonus!

 Før

Etter

Under alt ugrasset var det murt opp en kant som avslutning på knausen, men alle steinene var løse og det var ikke trygt. Jeg fikk hjelp av en murer til å reparere den.

Til våren skal blomstereng-frøene sås. Det blir spennende å se hvordan fjellknausen vil se ut i åra framover.

Skvaller-bakken blir til Bær-bakken

Det finnes en bratt skråning på nedsiden av tomten som er beplantet med buskfuru. Disse har de senere åra vokst seg mer til trær enn til busker. Dessuten er bunnen dekket av skvallerkål som de siste åra har fått fritt lende inn i hagen og infisert det meste, og sneglene koser seg. Her måtte det tas noen drastiske grep. Jeg fjernet et par av furuene som var blitt veldig skrantne og lange. Men jeg ville også beholde en del av buskfuruene som gir god beskyttelse mot innsyn i hagen. Da fikk jeg åpna opp en del og her kunne vi dermed få plass til å lempe mye av de massene vi grov ut av hagen, ca. 10 m3 tenker jeg, bare ved å lage skråningen litt slakere. I bunnen ble jeg kvitt masse kvist og kvast, jord ble fylt på både fra oversiden og nedsiden med gravermaskin og beltegående trillebår. Deretter komprimert med skuffen på gravemaskinen. Vi sørget for en terrassering og jorddybde nok der jeg ville plante busker og trær. Deretter ble en rekke busker flyttet på rot til den nye bakken. Det var solbær, rips, stikkelsbær og rabarbra som ble flyttet fra gamle kjøkkenhagen. Det var rhododendron som ble flyttet fra fjellskrenten der det nå skal bli hagedam. Det var en rogn med gule bær. Jeg supplerte med noen nyinnkjøpte planter for at det skulle bli en riktig frukt- og bær bakke; en ny aronia-busk, to blåbær: Vaccinium corymbosum `Patriot`og `Blue Crop` og til slutt et plommetre: `Victoria Emla` - "Store rød-gule plommer som modner sist i september. Svært god kvalitet. Middels til lite tre. Krever lang og god sommer. Karten bør tynnes på våren. Selvfertil. Vinterherdighet H4"

 Så var det å legge en tykk fiberduk og fordele 3-4 m3 med bark og regne med at skvallerkålen er glemt og begravet for godt...

Det hører med til historien at jeg la en fin haug med kugjødselkompost i bunnen av hvert plantehull, noe som førte til at alle plantene ble svidd, bladene ble brune og falt av, mens jeg iherdig vannet og vannet og vannet... Den eneste som klarte seg utmerket var Rhododendronen som har stått å sturet ved fjellskrenten i alle år. Plutselig fikk den ny glød. Det blir spennende å se hvordan det går til våren med alle sammen...

10 tonn matjord, værsågod!

Hvis noen skulle lure på hvor mye 10 tonn matjord er, så er det et fint lastebil-lass ferdig tilkjørt til den nette sum av 3500 kr, og slik ser det ut:

Matjorda kommer fra Rolf Grosh as i Skien og er veldig fin og ugressfri. Halve utgiften er tilkjøring, så det koster ikke så mange kronene hvis man har med egen henger og henter. Jorda ble brukt til alle plenarealene rundt i hagen. Jeg synes ikke 10 tonn var nok, så jeg kjøpte faktisk 6 tonn til! Da hadde jeg nok til å fylle opp alle de nye pallekarmene også (blanda med egen kompost)! 

Og slik ser 6 tonn jord ut!

Gravemaskinen kommer!

Ganske heftig å få en 6-tonner inn i hagen, for her er det temmelig trangt! Det var vel ikke noe særlig mer enn to meters passasje mellom balkongen og treet. Men mannen fra Brekke maskin & utleie klarte kunststykket!

Han klarte også å forsere min kjære klatrehortensia ved fjellskrenten ved å plassere ett belte på hver side og skræve over. Taktikken fungerte både fram og tilbake og hortensiaen lever i beste velgående!

Det ble graving i hagen i 4 laange dager. Det kostet ca. 70 000 kr. Det inkluderte tilkjøring av pukk og grus, matjord og bark.